Hvor er jeg om 10 år?

Foto: priv.
– Om 10 år ... har jeg et skriveprogram som kan visualisere det jeg skriver, og som hjelper meg med alternative hendelsesforløp basert på algoritmer [...].

Jeg ser på meg selv som en person som er i stand til å se fremover. Ganske langt óg. Jeg visste for eksempel veldig tidlig at jeg ville i militæret (cirka fra første gang jeg så bilde av pappa i uniform = superkjekkas). Jeg visste fra første gang jeg så Gullfisken på TV2 at jeg ville jobbe med reklame. Vinneren dette året (1995) var Freia med «Rasta» (Japp). Noen andre som husker den? Jeg kan i alle fall huske at jeg tenkte: «Det her er gøy. Dette vil jeg også jobbe med!». Omtrent 18 år senere har jeg en bachelor i reklame og jobber med det jeg liker aller best i hele verden – tekst og sosiale medier.

Men hvor er jeg om 10 år? Å tenke så langt frem er både skummelt og veldig rart, men jeg har gjort et tappert forsøk – ettersom det er det som er denne ukens tema i bloggutfordringen jeg er med på er «Hvor er du om 10 år?». Tenk på det. Ti år frem i tid er det 2027 og jeg er 36 (!!!) år gammel. Det er et så rart og fjernt årstall at det høres ut som det er tatt rett ut av en science fiction-film fra 1980 med flygende biler og hoverboards.

Her er forresten en spådom om året 2027 fra quantumrun.com. Ta også en titt på the Digitalist sin artikkel om emnet – som forøvrig ga meg gåsehud!

Oscar og jeg på tur. Foto: priv.

Om 10 år, i 2027 …

… bor jeg i et minimalistisk hus med mann, to–3 kids og masse dyr. Gir egentlig litt blanke eff i hva slags dyr det er så lenge det er dyr. Kanskje jeg til og med har greid å utvikle en viss grønnfarge på fingrene slik at jeg greier å lage meg en liten kjøkkenhage?

… elsker jeg å lage mat og er blitt skikkelig god på det. Jeg kan lage tiramisu på husk og er alltid den forelderen som kan ta med et tomt kakefat fra foreldremøtet.

… hater jeg fortsatt å pare sokkemonstre.

… ser jeg frem til at Nord-Norges hurtigtog fra Harstad til Oslo står ferdig. Med en makshastighet på 1000 km/t går turen så fort at jeg ikke rekker å sove før jeg er sørpå igjen. Eller omvendt. En vet jo aldri hvor en havner hen.

… drømmer jeg om en bærekraftig verden og fred.

… har jeg et skriveprogram som kan visualisere det jeg skriver, og som hjelper meg med alternative hendelsesforløp basert på algoritmer. Disse hjelper meg med å finne de løsningene som er minst klisjeaktige og som færrest forfattere har skrevet om slik at innholdet mitt blir originalt.

… er jeg redd for at det skal skje noe med familien min, barna mine, eller andre jeg er glad i. At verden går til helvete, at vi ikke lytter til ekspertene og at miljøet er det som skal bli spikeren i kista for en hel klode.

… vil jeg aldri glemme første gang mamma og pappa fikk møte sitt første barnebarn.

… har jeg fortsatt dilla på makrell i tomat og surt godteri.

Foto: pexels.com

… vil jeg ta med familien min til månen, og ser frem til det kan bli et allment reisemål.

… har jeg som mål å leve av å være forfatter.

… vil jeg tenke tilbake på den reisen jeg har fått være med på når det kommer til Internett.

 

Hvor tror du at du er om 10 år, i 2027?

 


*

Denne teksten er skrevet som en del av temaet «Hvor er jeg om 10 år?», som er en del av en bloggutfordring jeg er med på.

Andre som også er med på utfordringen:

Sunniva / Tine / Inger

2 Comments

    • Hi Tom!

      Wow, at first I thought this was an automatic comment as a response to the pingback (??) you probably got – but I see that you actually red my blogpost! I am honored, and thank you for your comment! I’ll check out your video later.

      PS: This is how to follow up on fans ppl! I’ll definitely follow you and your work in social media from now on.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *