Ukeslutt #11

Snørr, tårer og neseblod-avslutning på uka.

Mandag: Rolig dag. Kommet godt inn i boka Frost i mai av Sarah Jio. Ligger også on track på leseutfordringen min i år som er 40 bøker ila. 2018. Er på 7 nå folkens.

Senere på kvelden spiste vi middag hos Adrian, Mia og Milo. Vi så Netflix sitt nye mesterverk – Annihilation (7,7 IMDb)! Likte du Interstellar er dette absolutt en film du bør se. At denne ikke kommer på kino skulle nesten vært ulovlig.

Tirsdag: Syk i dag. Ble heksemikstur med masse chili og hvitløk til middag for å bli frisk. Funka fjell.

Onsdag: Forberedelser til workshop og kurs i dag.

Torsdag: Hadde kurs/workshop i dag etter jobb i Snapchat for en herlig gjeng fra Harstad Kino, Radio Harstad og Harstad Kulturhus. De ønsker å begynne på snap, og det tror jeg kan bli utrolig spennende. Jeg gleder meg til å følge med fremover på hva de kommer opp med.

Senere på kvelden fikk jeg koden min til «A Way Out» (spill sponset av produsent for anmeldelse), som jeg skal skrive om for Pressfire. Du kan lese min siste anmeldelse for de her. Jeg har LENGE etterspurt spill hvor man kan spille sammen, og endelig er det kommet. I morgen skal jeg kjøpe en ekstra kontroller til XBOX-en, også blire’ gaming date på meg og Marcus i helga.

Fikk også min første hyggelige kommentar på anmeldelsen jeg skrev for Pressfire:

Kan TRO jeg ble letta da vedkommende svarte at det bare var en vits. En skikkelig vaskekte vitsemaskin. Ler enda. =)

Fredag: I dag brøt Marcus og jeg ut av fengselet på A Way Out. Litt av en fredagskveld, si.

Lørdag: St. Patrics Day-feiring og mer spilling. Laget også en frist impression av Fortnite Battle Royale på iPad.

Søndag: Var på Harstad Kulturhus og så VAMP med Marcus og svigers. Herregud, fikk litt sjokk. For en musikalsk gjeng! Visste du at bandet har spilt like lenge som jeg er gammel ung? Eller at gitaristen deres er Bjørn Berge, som lenge ble regnet som en av verdens beste på gitar? Det er kult.

Bildet jeg slenger med nå trenger kanskje litt forklaring, men jeg vil ikke si for mye uten å spoile spillet heller. La oss bare si at A Way Out var bra og trist og fullt av tårer og snørr. Og at det gjorde vondt langt inni spillsjela, på en god måte.

Bildebevis medfølger. Kan noen please lage en meme?

Ugly crier, pt. 1.
Tagger fra artikkelen
,

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *