Lydbokanmeldelse: Frost i mai av Sarah Jio

I Seattle, en vårkveld i 1933, sier alenemor Vera Ray god natt til sin tre år gamle sønn, Daniel, og går på nattskift på hotellet. I løpet av natten begynner det å snø og blåser det opp til storm, til tross for at det er i mai. Da Vera endelig kommer hjem, er Daniel forsvunnet fra sengen sin. Utenfor huset oppdager hun guttens favorittbamse liggende etterlatt på den isete gaten, men alle andre spor er dekket av snøen. Vera prøver febrilsk å finne ut hva som har skjedd med gutten.

I mai måned åtti år senere raser en lignende snøstorm over Seattle. Journalist Claire Aldridge blir satt til å dekke hendelsen og se den i sammenheng med stormen i 1933. Hun kommer over saken med det forsvunne barnet, og blir nærmest besatt av å finne ut av hva som hendte med den lille gutten. Samtidig blir kun klar over en uventet forbindelse mellom henne selv og Vera

Les også: Lydbokanmeldelse: Morgengry av Sarah Jio

Dette er ikke en forfatter jeg er noe særlig fan av, noe du kan lese mer om her, da jeg anmeldte boka hennes “Morgengry” (2014). Derfor må jeg si at jeg ble litt overrasket da jeg ble ferdig med denne. Frost i mai (skjønt “Bjørnebærvinter” hadde vært en vakrere tittel) av Sarah Jio er en fin bok med et snev av mysterium. Dette er hennes tredje bok, og av alle de jeg har lest av henne – hennes desidert beste.

Mammakjærlighet

Denne boka vil nok spesielt appellere til deg som forelder, hvor Jios beskrivelser av morskjærlighet treffer en rett i hjerterota. Jeg må felle noen tårer, for det gjør så vondt langt inne i sjela å være vitne til historiene som utspiller seg, både den fra 30-tallet og nyere tid. Det er mye som kan skje med et samfunn og en verden på 77 år, men en mors kjærlighet til barnet sitt vil aldri forandres. Aldri.

Gutter tegner ikke hjerter

På den negative siden har boken dog noen rare utsagn. Jeg kan overleve de sitatene som «kommer fra» en 1933-tid. Men, når protagonisten i 2010 bestemmer seg for å leke detektiv, er jeg ikke videre imponert over forfatter Jios valg av dialog. Claire skal finne ut om det er en gutt eller en jente som har tegnet en tegning, og bestemmer seg for å konkludere med følgende: “Gutter tegner ikke hjerter”.

*slow clap*

Det er et par til slike eksempler i boka, men sett bort ifra det er dette en veldig fin og hjertevarm fortelling. Frost i mai handler om kjærlighet, savn, om å elske, å tilgi og om hvor ufattelig urettferdig livet kan være.

Å lytte til boka er en fryd, utelukkende fordi det er Hedda Sandvig som forteller. Hun har en fantastisk fortellerstemme med både innlevelse og troverdighet. Dessuten er den behagelig å høre på og engasjerende.

Dette var bok 8/40 i min leseutfordring i 2018.

Har du lest/lyttet til Frost i mai av Sarah Jio? Hva er dine tanker?