Det var ikke sånn uka skulle bli

Folkens. Egentlig har jeg ikke ord – for jeg er fortsatt i sjokk – men jeg skal forsøke. Jeg så en annonse på Facebook om en leilighet på Jektholtet i Harstad, og av en eller annen grunn trykket jeg på den.

«Hva synes du?» spurte jeg Marcus på Messenger.
«Litt rart at du sendte meg denne, for jeg har også sett på den.» svarte han. «Og det er visning i kveld.»
«Skal vi gå?» spurte jeg.

Faen.

«Hvis vi byr og vinner så hopper jeg i havet.» erklærte jeg til Marcus. Jeg er hun som ikke bader i Norge, med mindre vannet er over 20 grader. Det var nesten på slaget 24 timer senere, og vi satt og plottet inn budet vårt på DNB.

Klønete nok satte vi budfrist til klokken 15. Kvart på to ble det krig: Ti tusen opp. Vi svarte med femti.

Når klokka var 14:32 ville den være vår hvis ingen bydde over. Vi telte sekunder. 30 igjen. 10 igjen.

Så kom telefonen med en stemme som sa: «Gratulerer!»

Vi fikk den. Vi, liksom.

Vi som har hatt en skikkelig drittsommer med både biltrøbbel, skitvær, sykehusinnleggelse, ryggtrøbbel og matforgiftning.

Hvem hadde trodd det; at i starten på uka så skulle vi ende opp med en ny leilighet? *ingen*

Og vi som egentlig ikke var på utkikk, men sånn kan det altså gå.

Så her er vi. Forelska og stolte eiere av en leilighet på Jektholtet 36 i Harstad … og ei som må (is)bade.

18 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.