Ukeslutt #36

"An adult butterfly emerges after eight days of transformation."

Mandag: Startet uka bra med å trene. Jeg kan love at det var godt å løfte noe annet enn pappesker!

Senere på kvelden så Marcus og jeg ferdig Tom Clancy’s Jack Ryan. Dette er faktisk noe av det bedre jeg har sett siden Homeland – 8/10 stjärnor!

Psst: For å se serien må du ha Amazon Prime.

Tirsdag: Etter nesten (tør egentlig ikke si det) 3 måneder, ble Marie og jeg ENDELIG ferdig med episode 5 av kWins. Har du ikke hørt podcasten vår før? Legg oss til på SoundCloud, eller abonner på iTunes. Vi er også å høre på Radio Harstad.

Onsdag: Vi var på Bohus for å se på litt «stæsj» til visninga, også kom svigers senere med noen ekstra puter. Vi ryddet alle rommene og tok bilder for å huske hvordan det skal se ut når fotografen kommer på fredag.

Senere på kvelden dro vi på kino og så Skjelvet. Det var en sykt tøff og creepy film! Speialeffektene var helt på linje med Hollywood, og det ble nesten litt vondt å se på når man ser bygninger og steder man kjenner blir slått til pinneved av naturkreftene.

marie-klar-for-innspilling-av-kwins
Marie rett før innspilling. Ser ut som en emoji 😬

stille-i-stuggu

Torsdag: Siste finpuss på alt. Vaska dusjen til jeg ikke hadde luktesans igjen pga. klor, og jeg er ganske sikker på at store deler av hjernen min tok kvelden etter timer i klor-osen. Håper jeg får den tilbake.

Marie kom innom senere på kvelden for å se på «IKEA-katalogen» vi bor i, og for å prate skit.

Fredag: I dag ble det fotografering, folkens. Jeg tror bildene ble kjempefine, og vi har til og med noen bilder av Oscar. Go’ gutten sjøl er jo så fotogen.

På kvelden fikk vi besøk av Marie og Marius, tok noen øl og drømte oss bort til GC om 40 dager (det er slik de kule sier «Gran Canaria»).

Lørdag: Marcus og jeg var med på Stafett For Livet Harstad. Kort om eventet: Kreftpasienter og andre som lever med kreft tett på livet vet at sykdommen ikke tar pauser eller ferie. Selv om man kanskje ikke tenker på kreft hele tiden, så er den der – hele døgnet. Derfor varer Stafett for livet i 24 timer, og vi var med på laget til jobben (Chili og Hipp Hurra), hvor vi løp flere runder for saken. Stafetten symboliserer kampen en kreftpasient går igjennom og visualiserer at det alltid bør være noen på banen for den som er syk!

Jeg løp for noen jeg mistet så alt for tidlig, for de som er igjen i sorgen, og for deg som kjemper denne kampen fortsatt. Dere vet hvem dere er ♥︎

På kvelden dro vi på hytta for å slappe av etter hele leilighetskaoset som har vært (og er) den siste uka.

Fra Stafett For Livet.

Søndag: I dag var det sol (???) og nesten vindstille på hytta. Snapchat kunne friste med 20 grader i skyggen – det er stas en dag i september, Nord-Norge. Da var det bare å løpe rett ut med pc-en og sette seg til rette i godstolen og skrive. Jeg satt der og skrev i mange timer og koste meg glugg. Altså, bare se på meg.

For å sitere søster’n fra Instagram: «An adult butterfly emerges after eight days of transformation🐛🦋»

Hvordan har uken din vært?

Tagger fra artikkelen
, ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.