Bokanmeldelse: Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Når moren ikke sover, gir hun Charlotte nye fedre. Én av dem viser henne et glimt av at noe annet og bedre er mulig. Men det varer altfor kort, så kommer det en ny far.

Boka er sponset av Aschehoug og blogginnlegget
inneholder affiliatelink til Adlibris

Som tolvåring opplever Charlotte noe hun ikke har forutsetning for å ta innover seg. Etterhvert fatter hun nytten av morens pillebruk, glad for å oppdage at det finnes måter å skru av følelsene sine på.

Snart lever Charlotte med stor avstand både til seg selv og til andre. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?

Kjøp Kinderwhore av Maria Kjos Fonn her

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn er en sterk fortelling om å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem, om omsorgssvikt, selvhat, og om å ikke se noen utvei. Boka skildrer hvordan det er å miste seg selv i tusen knas, og hvor vanskelig det er å finne alle bitene og få seg selv sammen igjen. Om det i det hele tatt går.

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i 2020, og får min varmeste anbefaling – selv om det til tider er umenneskelig vondt å lese.

Slik som Kine sier det så godt i sin anmeldelse på Goodreads: «[Boken inneholder] detaljerte beskrivelser av omsorgssvikt og mestringsstrategiene til et krenket og skadet barn. Vondt, og ikke for sarte sjeler.

Obs! Det er beskrivet type+antall medikamenter/enheter etc, så hvis du trigges lett ville jeg hoppet over boka.»

Les også: Bokanmeldelse: Caraval av Stephanie Garber

Fra dokumentar til poesi

At dette er Fonns debutroman er vanskelig å forstå. Boka skifter mellom å føles som en dokumentar, som om jeg sniktitter i dagboka hennes, til at den plutselig har hoppet over til å bli en poesibok. Jeg finner gullkorn og ordskatter på annenhver side. Bilder som er så vakre og vonde at det er vanskelig å kunne si det på noen annen måte.

Alt er så ekte. Jeg er der i rommet med henne. Vil holde rundt henne. Beskytte jenta og barnet som så alt for tidlig måtte greie seg på egenhånd. På sin egen måte.