Milepæl nådd og nye mål satt: Min (skrive)ferd mot en ferdig dystopi/sci-fi-roman

Jeg føler at hver gang jeg blogger starter alle innlegg med “Heisan, lenge siden sist! 😅”, men sånn er det i en travel hverdag … Jeg kom egentlig bare innom for å oppdatere dere litt!

Jeg vet at noen av dere har fulgt med på bokprosjektet mitt siden desember 2021. Det føles litt uvirkelig å skrive dette, men … Jeg har nådd målet mitt på 70 000 ord! 28. august klarte jeg det – over 200 A4-sider med tekst! Hvor vilt er ikke det?

Når jeg først begynte på denne dystopi/sci-fi-romanen, virket 70 000 ord som en veeeeeeldig fjern drøm. Men, her er jeg da, med den drømmen realisert. Jeg klarer nesten ikke å sette ord på hvor stolt jeg er. Hver setning, hvert avsnitt og hvert kapittel har vært et steg nærmere. For det har kosta meg. Det skal du vite. Spesielt når man jobber som tekstforfatter, så er det ikke så lett å komme hjem etter en lang arbeidsdag for å sette seg ned å skrive igjen.

Les også: 11 ting jeg har lært av å skrive hver dag i 1 måned

Men – og ja, det er et ‘men’ her – historien er ikke ferdig enda. Jeg har innsett at denne boka fortjener og trenger mer, og derfor har jeg utvidet målet mitt til 100 000 ord. Noen ville kanskje spørre hvorfor jeg fokuserer på antall ord. Vel, det er fordi det gir meg noe konkret å forholde meg til. Selvfølgelig er det endelige målet et komplett førsteutkast jeg kan bearbeide, men det å ha et tall i bakhodet hjelper meg med å visualisere fremgangen, hvis du skjønner.

Jeg vil også sende en varm takk til to inspirerende frøkner fra Instagram – Berit og Karina. Vi dannet en skrivegruppe i begynnelsen av januar i år, og har møttes én gang i måneden digitalt for å snakke skriving. Våre samlinger har vært som balsam for sjelen, spesielt i flokete prosesser. Å skrive på en bok er både ensomt og isolerende, så derfor har disse møtene vært en livline for meg.  Vi har lest, diskutert, ledd og motivert hverandre. De har hjulpet meg med å ikke føle meg så ensom i en, ja, veldig ensom prosess.

Les også: Hva norsklæreren din aldri fortalte deg om skriving

Å skrive er en reise med både opp- og nedturer, og de siste månedene har vært BLYtunge. Akkurat nå er jeg på en topp, men jeg vet at det vil komme flere utfordringer fremover. Men, jeg er på god vei – det ser jeg jo! Jeg må bare stå løpet helt ut.

Til alle som leser dette, enten du skriver selv eller bare heier på meg fra sidelinjen: Tusen takk. Dine gode ord, oppmuntringer og interesse har betydd mer enn du aner.