Lydbokanmeldelse: Morsmelk av Nora Ikstena

En fertilitetslege som ikke har noen morsfølelse for sitt eget barn. En datter som vokser opp hos besteforeldrene og brekker seg av den sovjetiske skolemelken. Vekselvis forteller de to latviske kvinnene om et liv i Sovjetunionens skygge. Romanen Morsmelk spenner over hele Latvias tid som Sovjetrepublikk, og viser hvordan det autoritære styret ikke bare legger begrensninger for deres ytre utfoldelse, men spiser seg inn i selve eksistensen. Den er også en fortelling om kjærlighet mellom generasjoner, og veien mot frihet, fortalt av en av Latvias viktigste nålevende forfattere.

Hentet fra Aschehoug

Les også: Lydbokanmeldelse: Arv og miljø av Vigdis Hjorth

Innblikkene gir oss lite informasjon om det som ikke blir sagt. Det er i dette skillet, i det usagte, vi finner den mørke magien.

Usagt lengsel

Hvordan er det å leve med en forelder i sorg? Som ikke har fått tid til å bearbeide traumer, eller få hjelp med mørke tanker? I boken Morsmelk blir vi kjent med en datter som raskt må vokse opp, og som har mange spørsmål hun ikke får svar på. Avstanden til mor blir større med tiden, men ønsket om nærhet og kjærlighet blir aldri borte. Balansen mellom liv og død, barn og barnløshet, er ofte et gjennomgående tema – med “melk” som fellesnevner.

Boken deles opp i perspektiver, og av og til gjør det vondt å kunne se to sider av én opplevelse. Mor er deprimert og likegyldig. Barnet er redd for å miste mor. Likevel skjønner man fort at disse perspektivene ikke skal gi oss hele bildet. Innblikkene gir oss lite informasjon om det som ikke blir sagt. Det er i dette skillet, i det usagte, vi finner den mørke magien. Forfatteren er god til å skildre alle disse følelsene – faktisk så godt at man til tider blir nedstemt av å lese. Det er vondt og vakkert og mørkt, og jeg som leser (les: lytter) tvinges til å holde fast ved alle de små lysglimtene. For hvis man ikke kan elske seg selv, hvordan kan man da elske andre? Mor vil ikke amme barnet sitt fordi hun er redd for å “smitte” barnet med “sjelens galle”. Hvor kommer dette vonde instinktet fra?

Ikstena bekrefter i intervjuet at romanen er basert på hennes egen oppvekst hos mor som ikke kunne takle den sovjetiske realiteten.

Krig og kvinnekamp

Det er i de store kontrastene forfatter Nora Ikstena briljerer. Fruktbarhet og barnløshet. Tro og håpløshet. Frihet og fangenskap. Livet i Sovjetunionens skygge er tung, full av ensomhet, traumer og ikke minst kvinneundertrykkelse. «Ikstena bekrefter i intervjuet at romanen er basert på hennes egen oppvekst hos mor som ikke kunne takle den sovjetiske realiteten. Men mest av alt handler romanen om det utfordrende forholdet mellom mor og datter. Det er noe universelt ved det, uavhengig av epoken de to lever i.», skriver latolk.no om boken.

Dette er ikke en behagelig roman, men likevel viktig. Viktig fordi den forteller noe som ettervirkningene av en epoke, som føles veldig langt unna vår egen. At det ikke bare var kuler og bomber som laget dype sår i flere generasjoner av en befolkning, men også folkene selv.