Hvem skal ta vare på mor?

Datteren min ble syk rett etter fødsel. Fra første sykdomstegn opplevde jeg at hun var i de beste hender. Alt var tilrettelagt for hennes helse, og hun ble raskt fløyet med ambulansefly til et sykehus med egen barnelege. «Så glad jeg er for at vi bor i Norge.» sa jeg til samboeren min. For selv om vi var livredde for den lille jenta vår følte vi alltid at hun fikk den beste behandlingen. Bare to dager gammel var hun omgitt av kompetente, flinke mennesker som kun jobbet for hennes ve og vel. I dag er jenta vår helt frisk, og vi er enormt takknemlige for den hjelpen hun fikk.

Les også: Test av Elvie Kegel Trainer – slik fungerer en bekkenbunnstrener med app

Vonde følelser

Midt oppe i alt dette kaoset slet jeg med vonde følelser. Det var ikke bare ovenfor hva som skjedde med barnet mitt, men også hva som skjedde med meg – som hadde skjedd med kroppen min. Jeg hadde gjennomgått to døgn med rier, lite søvn og var i aktiv fødsel i 23 timer. Kroppen var mørbanka, man blør og jeg var ikke forberedt på at alt skulle skje på en gang. Jeg hadde blitt sydd, slet med bekkenet, ekstremt nedpress, ikke vært på do på nesten fem døgn og fått hemoroider. I tillegg var brystene mine på størrelse med to fotballer, harde som stein og så fulle av melk at det bare rant og rant. Var dette normalt? Skulle det være sånn, og i så fall hvor lenge?

Og jeg som skulle ‘ta tilbake kroppen min etter fødsel’. Den tanken ble fjernere for hver dag som gikk […]

En maskin

Samtidig opplevde jeg et enormt press på å amme henne. Misforstå meg rett – det var ingen ting jeg heller ville – men å amme med sprengte bryster og overproduksjon viste seg å bli veldig vanskelig. Jeg hadde blitt fortalt at det ville gjøre vondt å amme i begynnelsen, men ingen kunne forberedt meg på hvor vanskelig det var, eller hvor liten man føler seg av å ikke få det til. Hormonene med tilhørende baby blues gjorde heller ikke situasjonen bedre.

Jeg begynte å føle meg som en maskin, en matstasjon som ikke fungerte, for jeg slet med å både sitte og ligge. Og jeg som skulle «ta tilbake kroppen min etter fødsel». Den tanken ble fjernere for hver dag som gikk, og det å amme – uansett hvordan jeg gjorde det – var en smertefull oppgave jeg ikke følte jeg mestret. Så kom skammen. Skammen over å «ikke få til ammingen» av mitt syke barn, og skammen over å synes synd på meg selv og mine egne «vondter». De hørte liksom ikke hjemme noe steder.

Jeg opplevde å bli overlatt til en bunke med brosjyrer om de ‘vanligste’ fødselsrelaterte plagene.

Få direkte tiltak

På helsenorge.no står det at på barselavdelingen skal det lages en konkret plan for de første dagene etter fødselen, og at denne blant annet omfatter mors og barnets helse (Helsenorge.no, 2019). Selv om jeg ved et par anledninger ble spurt om hvordan det gikk med meg etter fødsel, opplevde jeg få direkte tiltak som gikk på «mors helse». Dette synes jeg var veldig rart, for hvis ikke mor har det bra, hvordan skal hun da best ta vare på den lille?

Les også: Jeg har den stille sykdommen

Hvem sitt ansvar er det egentlig å ta vare på mor? Jordmor, helsesøster, fastlegen? Jeg opplevde å bli overlatt til en bunke med brosjyrer om de «vanligste» fødselsrelaterte plagene. Fokuset ligger tross alt på graviditeten og det å komme seg helskinnet gjennom fødselen. Det som ikke sto i brosjyrene måtte jeg selv google meg frem til. Dessuten synes jeg det lille jeg fikk av info som ble utlevert om kvinnehelse var utdatert og generelt altfor dårlig. Mange av infoskrivene tror jeg dessuten ikke har vært oppdatert siden tidlig 90-tallet.

Hva med de som ikke tør?

Jeg er heldigvis en av de som tør å spørre om det meste (selv om det er flaut), og tok egenhendig tak i mine postpartum-plager. Men, hva med de som ikke tør? Kvinner som går flere år med vonde hemoroider, eller som tisser på seg hver gang man nyser. Kvinner som går flere uker med forstoppelse, sliter med livmors- eller endetarmsnedfall, eller betennelse i sting som aldri gror. Lista over ting som kan skje med en kropp etter fødsel er enda lengre, og mange kvinner lider i stillhet.

Les også: Du vet du er gravid når … (GIF-versjon)

Hvorfor vil regjeringen spare penger på kvinner og barn når de er på sitt aller mest sårbare?

En av de «heldige»

Så sitter man plutselig hjemme med en baby. Der jeg fødte fikk jeg tilbud om å være på sykehuset i tre dager. Jeg var en av de «heldige». Skal du føde på kvinneklinikken ved Haukeland sykehus i Bergen er du ikke like heldig. Her er planen at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem seks til åtte timer etter fødsel, til tross for advarsler fra jordmorforeningen. «Bare på ti år har den gjennomsnittlige liggetida etter fødsel på norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, viser tall fra Folkehelseinstituttet.» (Fladberg, 2018). Det får meg til å undre: Hvorfor vil regjeringen spare penger på kvinner og barn når de er på sitt aller mest sårbare?

Les også: Hvorfor jeg tok HPV-vaksine i 2016

Da jeg på sykehuset satt på do og strigråt fordi det var uutholdelig, og jeg var usikker på om jeg noen gang kom til å bli bra igjen, følte jeg meg mer som et offer enn en superhelt. Et offer for en svekket føde- og barselomsorg. Et offer som et resultat av flere tiår med nedprioritering av kvinnehelse. Jeg hadde i alle fall intet umiddelbart ønske om å føde igjen i nærmeste fremtid – uansett hvor mye statsminister Erna Solberg måtte ønske og oppfordre til det i en nyttårstale.

Kilder:

Fladberg, K. (2018). Vil sende hjem mor og barn kun seks timer etter fødsel. [online] Dagsavisen.no. Available at: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/kortere-liggetid-etter-fodsel-fagfolk-frykter-alvorlig-sykdom-og-spedbarnsdod-1.1103406 [Accessed 12 Feb. 2020].

Helsenorge.no. (2019). Etter fødsel – barselkroppen og oppholdet på barselavdelingen – helsenorge.no. [online] Available at: https://helsenorge.no/etter-fodsel/kroppen-og-vanlige-plager-etter-fodsel [Accessed 10 Feb. 2020].

ssb.no. (2019). 2019-03-07. [online] Available at: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte/aar [Accessed 12 Feb. 2020].