Frykt er skummelt. Ingen VIL være redd hvis man kan unngå det. Derfor unngår vi frykten og holder oss innenfor komfortsonen. Men hva når det man er redd for ikke er farlig, og (i mitt tilfelle) faktisk kan redde liv? 
Hvis noen hadde fortalt meg for 2 år siden at jeg skulle gi blod ville jeg ledd. Ikke fordi det er hysterisk morsomt å gi blod, men fordi jeg er hysterisk redd.
Hvis noen hadde fortalt meg for 2 år siden at jeg skulle gi blod ville jeg ledd. Ikke fordi det er hysterisk morsomt å gi blod, men fordi jeg er hysterisk redd. Hjertebankende, kaldsvettende, gråtende redd. Tidligere har jeg besvimt og kastet opp. Det har vært en frykt jeg ikke har kunnet kontrollere – selv om jeg virkelig har villet. Derfor er jeg så utrolig stolt i dag. Det er kanskje peanuts for de fleste andre, men for meg var det stort. JEG gjorde noe jeg var skikkelig redd for. Og jeg gjennomførte det.
Les også: Når budskap og kløft går hånd i hånd
En halv liter blod kan redde tre menneskeliv.
For å lykkes må man akseptere at det hadde vært ok om jeg ikke hadde greid det også. Jeg tror det er der 
ligger. For det HADDE vært ok om jeg ikke greide å gjennomføre – da hadde jeg i alle fall prøvd. Også kunne jeg vært stolt over forsøket.
Derfor vil jeg utfordre deg til å gjøre noe du er redd for (så lenge det faktisk ikke er farlig da). Prøv – og godta om det ikke går, men utfordre deg sjøl ut av komfortsonen. Kunne du tenke deg å gi blod? Siden blod har begrenset holdbarhet, må blodbankene stadig skaffe nytt. En halv liter blod kan redde tre menneskeliv 
Les mer på giblod.no
