Med Sakte ord

Endelig kan jeg skrive litt om prosjektet jeg har jobbet med de siste ukene. Sammen med Prøvetrykk (Petter Bratland), Bård Borch Michalsen og Caroline Kaspara Palonen, har jeg utgitt noen tekster – poesi – som har fått nytt liv ved hjelp av en gammel trykkpresse fra 1800-tallet. Prosjektet har vi valgt å kalle “Med Sakte ord”. Du kan lese mer om prosjektet under.

Innlegget inneholder egenreklame og reklame for Prøvetrykk

Jeg setter utrolig pris på alle som vil kjøpe poesien min. Det er også med på å støtte Prøvetrykk, som er en liten, lokal butikk i Harstad. Du kan enten kjøpe lokalt i butikk (adresse: Storgata 15, 9405 Harstad), eller kjøpe via Prøvetrykks nettbutikk (han sender også, ca. 35 kr).

Kjøp min poesi:

• Kintsugi
• Bra nok
• Ikke løpe mer

Med Sakte ord

Vi lever i en tid der det å “være i nuet” ikke er nok. Vi skal gjerne også ha en fot inn i fremtiden, være både fremoverlent og forberedt på det som kommer. Algoritmebaserte forutanelser av en morgendag som stadig løper foran oss. Fra oss.

Sakte ord og sakte håndverk, som en kommentar til en verden som aldri står stille.

Med konseptet “Med sakte ord” ønsker vi å ta tiden tilbake og sette fokus på hva vi har og kvaliteten bak våre materielle og immaterielle verdier. Dette skal gjøres ved å provosere sanseinntrykkene våre til å fordype seg i en trykksak, der ordenes betydning, papirets taktilitet og håndverkets kvalitet går inn i en slags symbiose. Sakte ord og sakte håndverk, som en kommentar til en verden som aldri står stille.

Vårt mål er å skape en dypere tilstedeværelse, samle vår fragmenterte oppmerksomhet fra rask underholdning og forbruk, til å ta tiden til å reflektere over hva vi faktisk trenger, og konfronteres med hva vi fortrenger.

Hvordan skal vi ikke gjøre det?

Vi skal ikke sende digitale trykkfiler til et utenlandsk trykkeri for å masseprodusere på billigst mulig måte.

Vi skriver kanskje mer enn før, men hvor ofte går vi egentlig tilbake i ordene?

Vi skal ta tiden til hjelp. Tre inn i fortiden og la historiens magi prege ordene, kunsten og håndverket. For det er et håndverk, i harmoni med massivt stål og tålmodige hender, som har trykket titusener på ord før oss.

Vi skriver kanskje mer enn før, men hvor ofte går vi egentlig tilbake i ordene? Kjenner på dem mellom fingrene, hva de veier og hvordan de føles i munnen? Tekst på papir har eksistert i århundrer, de har spilt på lag via nøye utvalgte papirtyper, bokstavtyper og forseggjorte trykkeprosesser. Dette til stor kontrast i dagens kommunikasjon.

Petter Bratland er en pioner på akkurat dette ved å ta vare på et lite stykke historie. Han reddet gamle trykkmaskiner fra Grytøya, og sammen med Bård Borch Michalsen, Lisa Skaar Næss (Skrivelisa) og Caroline Kaspara Palonen, skal blekket igjen få pulsere gjennom maskinens stempel(hjerte).

Tid der bokstav for bokstav stables og hver setning settes fysisk sammen med de foregående.

Trykkpressa fra 1800-tallet er av massivt stål. Tung, uhåndterlig, som man må bryte og svette for å flytte. Skru, justere, vaske og olje for å bruke. Den putter man delikate papirer inn i, ut får man en kvalitetstrykksak. Et håndverksprodukt som har tatt tid å lage. Tid der bokstav for bokstav stables og hver setning settes fysisk sammen med de foregående. Tomrommene rundt dem fylles av blindmateriell av bly for at ingenting skal falle ut i pressa og ødelegges. Arbeidet med å stable, stramme og trykke alle disse ordene går sakte.

Vurderinger om setningenes oppbygning er korrekte i forhold til manuskriptet må taes. Er de optiske avstandene riktige speilvendt og montert som bly de samme som trykksverte på papir?

Det tar tid å korrigere en feil etter man har trykket noe. Man må ta opp ramma fra basen av maskinen, løsne strammeskruene og endre skrivefeilen. Minuskel b som speilvendt kan like gjerne kunne vært en d. Den må løftes opp og legges på rett plass i settekassen, for så å plukke rett og sette den ned sammen med de andre. Eller den bokstaven som i forrige trykkeprosess fikk knekt av en del av overlengden, som gjør at øynene våre stopper opp med noe uforventet når de bare ønsker å danse videre langs karakteristiske bokstavtopper.

Ved å ta eierskap til vår egen tid, velge å bruke tid til å skape et produkt, kan vi konvertere en verdi og stolthet til produktet!

Med konseptet “Med sakte ord” vil vi fremme tekstens innhold og mening via design og visuell og taktil kommunikasjon. Ved hjelp av tiden det tar å forme en tekst, meningen, og innholdet, tiden det tar å trykke, velge papir og hva som kan kommuniseres via materialvalg, font, og farge.

Det får oss til å undre; hvilke verdier har vi mistet i effektivitetens navn? I flyktige produkter og masseproduserte prosesser?