For de syv søstre står fremtiden i stjernene. Maia D’Apliése og hennes fem søstre er samlet i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. De har akkurat fått vite at deres elskede far, den sky mangemillionæren som de bare kaller Pa Salt, er død.
Maia og søstrene hennes ble alle adoptert av Pa Salt som spedbarn, og nå har han etterlatt et spor til hver av dem som skal lede dem tilbake til deres opprinnelige opphav. Maias ledetråd fører henne til den andre siden av kloden, til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil.
I Rio i 1927, i byens storhetstid, har Izabela Bonifacios far ambisjoner om at datteren skal giftes inn i aristokratiet. Samtidig er arkitekten Heitor da Silva Costa i gang med det som skal bli den berømte Kristusstatuen, og han skal snart reise til Paris for å finne den rette skulptøren til å fullføre hans store visjon. Den lidenskapelige Izabela lengter etter å se verden, og hun klarer å overbevise faren om å la henne få lov til å følge med arkitekten og hans familie til Europa før hun gifter seg.
I Paris, i Paul Ladowskis atelier og i de livlige kafeene på Montparnasse, møter hun den unge og ambisiøse skulptøren Laurent Brouilly. Dermed vet hun også at livet aldri kommer til å bli det samme igjen.
Lucinda Rileys imponerende fortellertalent kommer til sin fulle rett i dette som er første bok i en ny og imponerende serie på syv bøker, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.
Kilde: GoodReads
Tittel: De syv søstre / Seven Sisters (2015)
Forfatter: Lucinda Riley
På lydbok: 17 timer og 59 minutter (storytel.no) #adlink
Utgiver: Cappelen Damm (Lydbok)
Sjanger: Roman.
Målgruppe: Voksne.
Språk: Norsk (lest opp av Hedda Munthe)
Downtown Abbey-feeling i Rio
Jeg fikk lyst til å lyttet til denne boka fordi jeg, av en eller annen merkelig grunn, fikk det for meg at handlingen skulle holde til i Norge. Kanskje var det på grunn av min assosiasjon til «De syv søstre» som en fjellformasjon på øya Alsten i Alstahaug kommune i Nordland? Der tok jeg i alle fall feil, ettersom forfatter Lucinda Riley refererer til syv faktiske søstre, og at de alle er oppkalt etter Pleiadene – en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna stjernetegnet Tyren.
Det kan også være derfor boken ikke helt falt i smak hos meg, og hadde jeg visst at 70 prosent av bokens handling skulle finne sted på 1920-tallet, hadde jeg nok ikke begynt å lytte til den heller …
For jeg kjeder meg. 1920-tallets strenge regimer med skikk, bruk, etikette og ære i Brasil engasjerer meg omtrent like mye som fem minutter med TV-serien Days Of Our Lives … Jeg skjønner at det er strengt, og at kjærlighet er vanskelig, men for meg er det ikke nok. Til tider er det faktisk på grensa til at jeg gir opp, ettersom jeg oppfatter det hele som slags billig, pocket-husmorsporno-klisjé, men jeg kan liksom ikke legge den helt fra meg heller. Jeg har et håp om at den vil bli bedre. Dessuten blir jeg godt kjent med hovedkarakteren, og det er alltid et stort pluss.
Skildrninger av alle sanser blir redningen
Det jeg likte med boka, og kanskje eneste grunn til at jeg sitter igjen med en godfølelse likevel, er de fargerike skildringene av omgivelsene. Språket setter i gang fantasien min, og jeg ser tydelig for meg atelieret for meg. Jeg er med når Izabela skulpteres, og når moren ligger dødssyk i sengen sin. En annen ting ved språket til Riley som er verdt å merke seg, er luktskildringene. Lukt er en undervurdert sans og absolutt noe flere forfattere burde bruke i språket sitt.
Har du lest/lyttet til De Syv Søstre av Lucinda Riley? Hva er dine tanker?
Kunne du tenke deg å prøve Storytel? Prøv gratis i 14 dager! (adlink)
2 Comments