Lydbokanmeldelse: Stormens søster av Lucinda Riley

anmeldelse-av-stormens-søster
Foto: Pexels.
I min anmeldelse av Stormens søster kommer det vel ganske greit frem at dette er en feministisk fiasko. Flaks at nasjonalromantikken er såpas sentral.
6 Språk
5 Historie
5 Originalitet
4 Troverdighet
5

Stormens søster er den andre boken i serien om «De syv søstre», og handlingen er i denne boka lagt til Norge.

Ally er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, det vakre slottet ved Genevesjøen, for å treffe sine søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et kjærlighetsforhold …

Les også: Lydbokanmeldelse: De syv søstre av Lucinda Riley

I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og var med i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. Vi får ta del i Annas dramatiske reise fra en liten bygd i Telemark, via Christiania og videre ut i verden.

Kilde: GoodReads

Tittel: Stormens søster (The Seven Sisters #2) (2016)
Forfatter: Lucinda Riley
På lydbok: 19 timer og 57 minutter (storytel.no#adlink
Utgiver: Cappelen Damm (Lydbok)
Sjanger: Roman.
Målgruppe: Voksne.
Språk: Norsk (lest opp av Hedda Munthe)

anmeldelse-av-stormens-søster-noter
Foto: Pexels.

Feministisk fiasko

Jeg vet ikke hvorfor jeg fortsetter på denne serien egentlig, for det er så mye forfatteren skriver, og måten hun skriver på, som til tider provoserer meg noe kolossalt. Likevel fortsetter jeg, og 19 timer senere sitter jeg her og skriver en anmeldelse av Stormens søster.

En av de første tingene jeg har notert meg på GoodReads-profilen min er allerede rundt side 200, hvor jeg lar meg provosere for første gang:

Jeg sliter litt med at protagonisten er så enormt naiv, og det latterlige forsøket på å være bare en smule feministisk fungerer ikke.

Spoileralert!

Cirka hundre sider senere kommer verdens minst romantiske frieri som fikk meg til å notere i margen atter en gang:

Elsker når noen frir og begrunnelsen er noe slikt som: ’Også tar du etternavnet mitt. Bare tenk så kjekt når man skal bestille rørleggertime eller ha en samlet bankkonto.’

Hvorfor gidder forfatteren i det hele tatt forsøke å gjøre den naive, idiotiske protagonisten til en feminist? Forsøket er bare så latterlig søvnig og tilbakestående at jeg er i tvil om Lucinda Riley i det hele tatt vet hva feminisme er. Jeg hater den delen av boka som handler om Ally (protagonisten), og eneste grunnen til at jeg i det hele tatt orker å fortsette er historien om Anna og Jens – som jeg faktisk liker veldig godt! Bah, kanskje jeg er for streng i min anmeldelse av Stormens søster?

Nasjonalromantikk på sitt beste

Det eneste som virkelig reddet denne boka fra total katastrofe var historien om Jens og Anna. Uten å spoile for mye kan jeg fortelle at du får et godt innblikk i både Bergen og Norge generelt, datert til rundt 1870-tallet. Riley har gjort en overraskende god jobb med researchen – det skal hun ha. Faktisk har forfatteren vært i Norge ved opptil flere anledninger, og sier i et intervju med Boksnakk at Norge er et av hennes favorittsteder. I boka lærer jeg masse om musikk og Norge som musikalsk høysete. Dessuten fryder jeg meg over de flotte skildringene hun gjør av Norge.

Har du lest/lyttet til Stormens søster av Lucinda Riley? Hva er dine tanker?

Kunne du tenke deg å prøve Storytel? Prøv gratis i 14 dager! (adlink)

Tagger fra artikkelen
,

6 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *