Skambitt

skambitt
Foto: Sara Skaar Næss.

Tidens tann tærer. Alder er en rar ting fordi den er i konstant forandring. Ikke bare blir du eldre for hvert eneste millisekund som tikker av gårde, men hvordan du opplever alder vil også endre seg.

Det har i alle fall vært slik for meg.

Da jeg var liten ville jeg bli stor. Når jeg først ble stor ville jeg bli mindre. Tripp, trapp, tresko tilbake i tid. Tilbake til da klærne vasket seg selv og den eneste bekymringen jeg hadde var om globusen hos oldemor virkelig var hele verden.

Var den ikke større? Jorda. Jordklumpen.

Og når klumpen i min egen hals vokste seg større fordi jeg innså at tiden løper ifra meg og gir faen i om jeg ikke greier å følge med, det er da det er godt å flykte. Virkelighetsflukten som er altoppslukende og så virkelighetsnær. En plass der karuseller bygges, hvor drager bekjempes, eller hvert eneste ord er skrevet for meg.

Så slipper jeg skrive de ned selv. Noen ganger er det rett og slett smertefullt.

Bakom øynene mine kikker jeg ut i det som er min verden hvor jeg har hovedrollen. Jeg er ingen hovedrolleinnhaver. Bi-rolle på det beste. Inhalere, uthalere og kjenne virkeligheten feste seg midt mellom brystet. Jeg forsøker av og til å puste under vann, selv om jeg vet det ikke går. Forsøkene mine får i alle fall oppdrift i boblene.

Men det er dette som er min serie. Ny dag, ny episode, tjuesjette sesong av det jeg lever akkurat nå som kalles livet. Mitt liv, som er bitt av tidens tann.

Mer enn en gang er jeg blitt så grenseløst skambitt.

Det viser seg i meg, men jeg kjenner det ikke før det spirer rett ut av hodet som grå stilker, eller legger seg som barken på et tre rundt øynene. Ansikt til ansikt foran speilet, eller når jeg skal måle lungekapasitet ved å blåse ut flere lys på kaka enn det som er forskriftsmessig ansvarlig innendørs.

Jeg gisper etter luft. Synker.

Bitemerkene forsvinner en stund før de kommer tilbake. Tilbake på stedet hvil. Men hvilepuls når tiden løper så fort er helt umulig. Derfor ligger jeg i hardtrening.

Det har i alle fall vært slik for meg, og på overflaten skinner sola sine vakreste stråler.

Så jeg retter blikket. Opp.

skambitt_2
Foto: priv.

Følg meg på sosiale medier:

Lik bloggsiden min på Facebook for å holde deg oppdatert på siste nytt / Følg meg på twitter @skrivelisa / Følg meg på Snapchat @skrivelisa / Følg meg på Instagram @lisnas

Tagger fra artikkelen

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *