Lyden av en eller annen elv ved Mount Saint Helens

Akkurat nå sitter jeg med sola i fleisen. Jeg kunne ha dratt for lamellene, men det er ikke lov. Ikke når det er en gullfarget, strålende sol i Harstad. Sjefen i huset (les: baby) har latt meg både dusje, ta på meg bryna, spise frokost og drikke VARM (!!!) kaffe.

I skrivende stund ligger hun på badet i den rosa Baby Björn-stolen og sover til lyden av en eller annen elv ved Mount Saint Helens i USA. Av og til hører jeg henne prompe gjennom babycall-en. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den white noise-appen. Vann er av en eller annen grunn en favoritt på morgenen. Senere på dagen går det over til lyden av en tørketrommel, og om natten er det viftestøy som gjelder. Hun har allerede preferanser, ser’u.

Om få strakser skal jeg til kiropraktor, og jeg håper sjefen i huset lar meg få gjøre det uten alt for mye oppstyr. Sist gang kom vi bare så vidt helskinnet fra det: Åtte minutter forsinka, hun (fortsatt) i pysj og jeg med genseren på vranga med tilhørende melkeflekker. Heldigvis er kiropraktoren en veldig jovial fyr og han forsikret meg om at ting var akkurat som det skulle være, for selv hadde han to barn og han kjente igjen scenen.

Målet mitt for denne uken er å dra på biblioteket og leie noen diktbøker. Jeg har allerede forsøkt 1 ½ tidligere denne uken – uten å lykkes. Første gang kom vi ikke engang innenfor døra, men i går var jeg farlig nær ved å få det til! Vi hadde akkurat fått listet oss opp til andre etasje (hvor diktskattene befinner seg) da sjefen våknet og vi måtte gjøre en rask retrett. Skrikeanfall blir nok ikke så godt tatt imot på et bibliotek.

I morgen kommer bestemor Eva og skal hjelpe meg med sjefen ♥ Kanskje jeg til og med får dratt på biblioteket?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.