En brutal og spektakulær ransbølge herjer Norge. Profesjonaliteten i anslagene og mangel på spor gjør politiet maktesløse i jakten på gjerningsmennene. Politietterforsker Elli Rathke må bruke all sin kløkt, og hun finner etterhvert en forbindelse til den jugoslaviske borgerkrigen og en fryktet krigsforbryter. Elli og hennes kolleger må reise til dagens Sarajevo, en by der sårene fra fortiden fortsatt er åpne. Kilde: goodreads.com
Innlegget inneholder annonselinker
Lytt til En kort evighet (30 dager gratis via Storytel)
Tittel: En kort evighet (serie, del 7 i Ellie)
Forfatter: Eystein Hanssen
På lydbok: 10 timer og 29 minutter
Utgiver: Cappelen Damm
Sjanger: Lytt og les, Våre favoritter, Kvinnelig detektiv, Norske krimhelter
Målgruppe: Voksne
Språk: Norsk (lest opp av Christopher Staib)
Har du ikke lest de første bøkene i serien om Ellie kan jeg på det varmeste anbefale at du gjør det. Bøkene bør også leses i riktig rekkefølge, men kan også plukkes opp enkeltvis fordi de er så godt skrevet.
Tidligere anmeldelser:
Delta-Bravo-preik
Dette er en bok jeg ventet lenge på, og endelig kom den på lydbok! Elli, som jeg har skrevet om på bloggen før, er tilbake i et nytt drama. For ja, denne boken byr på mye av det: Drama med stor D, spenning og detaljerte beskrivelser av det meste – som nesten kan bli for mye av det gode.
Kanskje Hanssen belager seg for mye på allerede etablerte relasjoner fra forgjengerne?
Eystein Hanssen gjør igjen en solid jobb med research-en til boken. Uten at jeg verken er politi eller spesialsoldat, så føler jeg at det som skjer er slik det ville ha skjedd dersom historien var ekte. Ja, det blir mye Delta-Bravo-preik, men det er ikke så ille at jeg faller av.
Mellommenneskelig mangel
Det som derimot skuffer er det mellommenneskelige, eller snarere mangelen på den. Det som i utgangspunktet fikk meg til å elske karakterene til Hanssen. Det som fikk meg til å like han som forfatter: Balansegangen mellom et ekstremt taktisk språk og det mellommenneskelige. Kjærlighet, vennskap, foreldrerollen, å være en kvinne i «en manns verden» …
Jeg vil være med inn i kuleregn, eksplosjoner og flykapringer.
Dette føler jeg dessverre faller litt bort i «En kort evighet». Om dette er gjort bevisst eller ikke er usikkert. Kanskje Hanssen belager seg for mye på allerede etablerte relasjoner fra forgjengerne?
Reddet av historien
Historien redder det hele, selv om jeg greide å forutse slutten fra ganske tidlig av. Det gjør liksom ikke noe. Jeg vil videre. Jeg vil være med inn i kuleregn, eksplosjoner og flykapringer. Det er spektakulært, og spektakulære historier gjør seg godt i bokform!
Boken slutter dog litt tregt, men ikke uventet. Jeg vil ha mer, og mer ser det ut til at jeg skal få, da slutten både er åpen og bjudar på romantikk?
Har du lest/lyttet til “En kort evighet” av Eystein Hanssen? Hva er i så fall dine tanker?
